Sankt Tomas
<< Salige er de som ikke ser, og likevel tror. >>
For å kunne tro uten a se er man avhengig av en overføring, en tradisjon: man må stole på deres vitnesbyrd som en gang har sett; og det er bra at det var dette punktet som fikk Tomas til snuble: han godtok ikke de andre disiplenes vitnesbyrd uten å se selv.
Det finnes likevel en alternativ måte å betrakte tingene på som er mer naervaerende hos Lukas, både i hans evangelium og i Apostlenes gjerninger: for å tro må man tolke Skriften, kunne erkjenne at det den forkynner er oppfylt gjennom Jesu korsfestelse og oppstandelse. Hvis det som har skjedd er oppfyllelsen av Skriften, for en styrke det er for troen!
Hver av følgende tilnaermelser er ufullstendig uten den andre:
En vakker dag er det et svakt ledd i overføringen, da må man lete etter et annet støttepunkt som grunnlag for troen
En vakker dag er bare en personlig tolkning for utilstrekkelig, for sentimental eller for ustabil hvis den ikke støtter seg til andres tro.
Man vil forstå at dette svarer til den katolske og den lutherske måten å tenke på. Derfor må vi begge gå tilbake til troens kilde, til Tomas' erfaring, for å laere det rette forholdet mellom tradisjon og tolkning på ny.
