Inger Helenes billedteppe
Vi har nylig fått overrakt Inger Helenes Munkebys billedteppe som skal henge i det nye klosteret. Ved å gi oss dette vakre teppet, som hun vevet da hun var 19 år gammel (nå er hun over åtti) er det som om hun gir en del av sitt liv til det nye klosteret. Denne levende liknelsen er å som å gi bort sitt dyreste eie: det er verdt å gi det beste man har til et nytt kloster.
Hvem er Inger Helene? 13 år gammel flyktet hun fra Finnmark sammen med familien. Tyskerne, som fryktet en russisk invasjon, svidde av alt. De hadde ingenting da de kom til Levanger. Hun giftet seg senere med Johannes Munkeby. De bor like ved ruinene til det gamle klosteret. Sammen med hele familien er de naturligvis naer ''de nye munkene '' og svaert gavmilde mot oss. Begge to sier av og til et par ord i all stillhet: ''Jeg håper at vi får leve til vi får sett det nye klosteret.''
Nest etter steinen vi fikk overrakt fra det gamle klosteret i august i år, som gjør oss til arvtagerne etter de gamle munkene, er Inger Helenes teppe et annet sterkt vitnesbyrd om at stafetten går videre.
Herren som kaller oss til å vaere hans tjenere i et slikt oppdrag som dette, sier oss gjennom dem som viser oss den tillit at de gir oss det vakreste de eier, at han (også) har tillit til at vi vil virkeliggjøre hans arbeid. Det er ikke et spørsmål om ferdigheter eller kapasitet; andre ville uten tvil vaere bedre skikket til å gjøre det enn oss; nei, det er et spørsmål om tro!
Det er nettopp disse konkrete gestene som bekrefter det vi gjør og som trøster oss når vi ikke alltid ser hvor vi går. De får oss fra å tvile og å miste tålmodigheten.
Takk til Inger Helene for det budskapet hun gir oss: ungdommens arbeid når sitt mål ved livets aften. Vi er ikke herre over livets frukter, men vi må arbeide uten å hvile, likesom unyttige tjenere.
